På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling av teoretiske publikasjoner om arbeiderbevegelsen. Det er monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderkulturen. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur utenom nordiske publikasjoner med ledende marxistiske tenkere som Marx, Engels, Lenin, Krapotkin. Det mest unike verket er tidskriftrekka ”Sozialistische Auslandspolitik” som ble utgitt av tyskeren Paul Breitscheid fra 1915-1918. Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! Et annet sjeldent verk er Grünbergs: ”Archiv fur die Geschichte des Sozialismus und der Arbeiterbewegung” i 15 bind. I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrigen) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter 1 bibliotek i Amsterdam og 1 bibliotek i Moskva. I Norge er det Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek som har ansvar for å ta vare på publikasjoner om arbeiderbevegelsen.

Brorparten av dette er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Fra tidlig 1920 sendte han bestillinger til utenlandske forlag og bokhandlere (mest tyske) og fikk bøkene tilsendt. Hjartøy laget ei liste over publikasjoner som blir regnet som ”Det røde bibliotek” ca. 5000 publikasjoner totalt fordelt på ca. 90 hyllemeter. Dette ble tatt ut av den ordinære samlinga og plassert i eget arkivrom. Årboka «Arbeiderhistorie 2008», som Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek utgir, begynner med en 70-siders artikkel om Arkivets historie. Der står bl.a.:

«Hjartøy var utdannet som bibliotekar og alt tenkt tilsatt som arkivar i 1932. Hjartøy var, het det i beretningen, en kunnskapsrik mann som behersket flere språk. Det ble også vist til at han kombinerte partimedlemskap med solid og relevant yrkesmessig erfaring. Han ble i beretningen, med rette, tilskrevet mye av æren for oppbyggingen av den store og til dels unike samlingen av sosialistiske skrifter på biblioteket i Rjukan. Han arbeidet der i perioden 1917–36. Styret i Arbeiderbevegelsens Arkiv håpet at med tilsettingen av Hjartøy ville boksamlingen på Rjukan følge som «medgift». Hjartøy selv var for det. Han henviste til dårlig kommunal økonomi i Rjukan og at den eldre sosialistlitteraturen ville få langt flere lesere i Oslo. Det ble med tanken. Ingen kulturinstitusjon gir gjerne frivillig slipp på sine mest verdifulle samlinger, og partifellene på Rjukan satte foten ned.» 

Målet for Biblioteket har lenge vært å gjøre denne viktige og spennende historia på Rjukan kjent for et større publikum. Fra 2011 er noen bøker og hefter fra samlinga utstilt i Bibliotekkjelleren sammen med Lokalsamlinga. Vi holder på med dataregistrering av titlene og pr i dag (juni 2015) er om lag 6500 bøker registrert inn i denne spesialsamlinga.

hjartøy-portr 001

H. J. Hjartøy (1892-1971)

Da biblioteksjefstillinga på Rjukan ble utlyst i 1917 var det 33 søkere, og H. J. Hjartøy ble ansatt. Han kom fra Deichmanske bibliotek i Oslo der han hadde vært siden 1914.Han var politisk aktiv på venstresida og satt i Tinn herredstyre 1920-1926 og 1932-1936. Noe av det første han tok tak i var å få reist et eget bibliotekbygg, og det stod ferdig i 1924. Hjartøy skreiv mange artiklar i arbeidarpressa om politiske og økonomiske spørsmål. Han var aktiv i Norsk bibliotekforening og ble formann der i 1933. I 1936 sa han opp stillinga på Rjukan og gikk tilbake til Deichmanske først som katalogsjef og senere som biblioteksjef.

 

Translate »
Click to listen highlighted text!