{"id":5713,"date":"2015-07-28T12:52:57","date_gmt":"2015-07-28T10:52:57","guid":{"rendered":"http:\/\/tinnbib.no\/?page_id=5713"},"modified":"2026-04-16T09:58:55","modified_gmt":"2026-04-16T07:58:55","slug":"det-rode-bibliotek","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tinnbib.no\/?page_id=5713","title":{"rendered":"Det R\u00f8de Bibliotek"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ admin_label=»section» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_4,3_4″ admin_label=»row» _builder_version=»4.16″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Tekst» _builder_version=»4.16″ text_text_color=»#ffffff» background_color=»#8c3320″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» background_layout=»dark» custom_padding=»10px|10px|10px|10px» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

S\u00f8k i Det R\u00f8de Bibliotek<\/h4>\n
\n
<\/form>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_sidebar area=»et_pb_widget_area_13″ admin_label=»Lenker – arbeider» _builder_version=»4.16″ header_text_color=»#000000″ header_font_size=»16″ body_font=»Cherry Cream Soda||||» body_text_color=»#8c3320″ remove_border=»off» global_colors_info=»{}»] [\/et_pb_sidebar][et_pb_text admin_label=»Tekst» _builder_version=»4.27.5″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Lokale skrifter<\/strong> (i fulltekst)<\/h2>\n

Rjukan bibliotek ved Tom Nilsen<\/a><\/p>\n

Rjukan bibliotek av Jens Kihl i Klassekampen<\/a><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.16″ custom_padding=»|||» global_colors_info=»{}» custom_padding__hover=»|||»][et_pb_text admin_label=»Tekst» _builder_version=»4.27.6″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» hover_enabled=»0″ use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n

DET R\u00d8DE BIBLIOTEK<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 Rjukan bibliotek finnes en interessant samling av teoretiske publikasjoner om arbeiderbevegelsen. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpr\u00e5klig litteratur utenom nordiske publikasjoner med ledende marxistiske tenkere som Marx, Engels, Lenin, Krapotkin. I mars 2026 ble hovedsamlingen plassert i egne lokaler i bibliotekets kjeller.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Brorparten av dette er samla inn i perioden 1917-1936 da Henrik J. Hjart\u00f8y<\/a> var biblioteksjef p\u00e5 Rjukan. Fra tidlig 1920 sendte han bestillinger til utenlandske forlag og bokhandlere (mest tyske) og fikk b\u00f8kene tilsendt. Hjart\u00f8y laget ei liste over publikasjoner som blir regnet som \u201dDet r\u00f8de bibliotek\u201d ca. 5000 publikasjoner totalt fordelt p\u00e5 ca. 90 hyllemeter. Dette ble tatt ut av den ordin\u00e6re samlinga og plassert i eget arkivrom.<\/p>\n

Det mest unike verket er tidskriftrekka \u201dSozialistische Auslandspolitik\u201d som ble utgitt av tyskeren Paul Breitscheid fra 1915-1918. Dette skal bare finnes i Paris og p\u00e5 Rjukan! Et annet sjeldent verk er Gr\u00fcnbergs: \u201dArchiv fur die Geschichte des Sozialismus und der Arbeiterbewegung\u201d i 15 bind. I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrigen) skal denne samlinga v\u00e6re den 3. st\u00f8rste i verden etter 1 bibliotek i Amsterdam og 1 bibliotek i Moskva. I Norge er det Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek <\/a>som har ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 publikasjoner om arbeiderbevegelsen. \u00c5rboka «Arbeiderhistorie 2008», som Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek utgir, begynner med en 70-siders artikkel om Arkivets historie. Der st\u00e5r bl.a.:<\/p>\n

\n

Hjart\u00f8y var utdannet som bibliotekar og alt tenkt tilsatt som arkivar i 1932. Hjart\u00f8y var, het det i beretningen, en kunnskapsrik mann som behersket flere spr\u00e5k. Det ble ogs\u00e5 vist til at han kombinerte partimedlemskap med solid og relevant yrkesmessig erfaring. Han ble i beretningen, med rette, tilskrevet mye av \u00e6ren for oppbyggingen av den store og til dels unike samlingen av sosialistiske skrifter p\u00e5 biblioteket i Rjukan. Han arbeidet der i perioden 1917\u201336. Styret i Arbeiderbevegelsens Arkiv h\u00e5pet at med tilsettingen av Hjart\u00f8y ville boksamlingen p\u00e5 Rjukan f\u00f8lge som \u00abmedgift\u00bb. Hjart\u00f8y selv var for det. Han henviste til d\u00e5rlig kommunal \u00f8konomi i Rjukan og at den eldre sosialistlitteraturen ville f\u00e5 langt flere lesere i Oslo. Det ble med tanken. Ingen kulturinstitusjon gir gjerne frivillig slipp p\u00e5 sine mest verdifulle samlinger, og partifellene p\u00e5 Rjukan satte foten ned.\u00a0<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n

M\u00e5let for Biblioteket har lenge v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re denne viktige og spennende historia p\u00e5 Rjukan kjent for et st\u00f8rre publikum. Fra 2011 ble noen b\u00f8ker og hefter fra samlinga utstilt i Bibliotekkjelleren sammen med Lokalsamlinga, og i mars 2026 ble hele Bibliotekkjelleren viet samlingen. Pr i dag (2026) er om lag 8 500 b\u00f8ker registrert inn i denne spesialsamlinga.<\/p>\n

\"hjart\u00f8y-portr<\/a>

H. J. Hjart\u00f8y (1892-1971)<\/p><\/div>\n

Da biblioteksjefstillinga p\u00e5 Rjukan ble utlyst i 1917 var det 33 s\u00f8kere, og H. J. Hjart\u00f8y ble ansatt. Han kom fra Deichmanske bibliotek i Oslo der han hadde v\u00e6rt siden 1914.Han var politisk aktiv p\u00e5 venstresida og satt i Tinn herredstyre 1920-1926 og 1932-1936. Noe av det f\u00f8rste han tok tak i var \u00e5 f\u00e5 reist et eget bibliotekbygg, og det stod ferdig i 1924. Hjart\u00f8y skreiv mange artiklar i arbeidarpressa om politiske og \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Han var aktiv i Norsk bibliotekforening og ble formann der i 1933. I 1936 sa han opp stillinga p\u00e5 Rjukan og gikk tilbake til Deichmanske f\u00f8rst som katalogsjef og senere som biblioteksjef.<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n

<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00f8k i Det R\u00f8de Bibliotek Lokale skrifter (i fulltekst) Rjukan bibliotek ved Tom Nilsen Rjukan bibliotek av Jens Kihl i KlassekampenDET R\u00d8DE BIBLIOTEK P\u00e5 Rjukan bibliotek finnes en interessant samling av teoretiske publikasjoner om arbeiderbevegelsen. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpr\u00e5klig litteratur utenom nordiske publikasjoner med ledende marxistiske […]<\/p>\n","protected":false},"author":101012,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"class_list":["post-5713","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/101012"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5713"}],"version-history":[{"count":37,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5713\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24104,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5713\/revisions\/24104"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}