«Jeg er en samling av merkverdigheter, et sirkus av nevroner og elektroner, hjertet mitt er sirkusdirekt\u00f8ren, sjelen min er trapeskunstneren, og verden er mitt publikum. Det lyder rart fordi det er det, og det er det fordi jeg er rar».<\/i><\/p>\n
Etter at familien hennes plutselig g\u00e5r i oppl\u00f8sning, blir Mim Malone slept fra hjemmet sitt nord i Ohio til «\u00f8demarka» Mississippi, hvor hun bor i et medisinert milj\u00f8 med faren og den nye stemoren. F\u00f8r st\u00f8vet rekker \u00e5 legge seg, f\u00e5r hun vite at moren er syk hjemme i Cleveland.<\/p>\n
S\u00e5 da dumper hun det nye livet sitt og kommer seg med en Greyhound-buss nordover til det egentlige hjemmet og den egentlige moren sin, og treffer en pussig forsamling medreisende underveis. Men da den over hundre og femti mil lange ferden hennes f\u00f8rer til opplevelser hun aldri kunne forestilt seg p\u00e5 forh\u00e5nd, m\u00e5 Mim ta et oppgj\u00f8r med sine egne indre demoner, omdefinere sine egne forestillinger om kj\u00e6rlighet, lojalitet og hva det betyr \u00e5 v\u00e6re tilregnelig.<\/p>\n
Mygglandet er fortalt med en uforglemmelig, kaleidoskopisk stemme, og er en moderne amerikansk odyss\u00e9, like morsom som den er hjerteskj\u00e6rende.<\/p>\n
Anmeldere skriver:<\/p>\n
Arnold beviser sine evner som en f\u00f8rsteklasses historieforteller med sitt f\u00f8rste litter\u00e6re fors\u00f8k, som kan minne om Skulk med stil hvis den ble laget av John Hughes i samarbeid med Jack Kerouac \u2026 Mygglandet stikker p\u00e5 alle de riktige stedene, som er grunnen til at den utvilsomt kommer til \u00e5 bli den nye favorittboka til mange ten\u00e5ringer, og dessuten overbevise mang en hardbarket veteran, ogs\u00e5<\/i>.– USA Today<\/p>\n
David Arnold kombinerer vig\u00f8r med medf\u00f8lelse i sin fengslende f\u00f8rste roman, som inneholder overraskelser, store og sm\u00e5, helt til siste slutt \u2026 Den lyser opp.<\/i> \u2013 The Washington Post<\/p>\n
Det er en drag av frisk luft n\u00e5r en roman som David Arnolds Mygglandet bryter med de vanlige kategoriene og st\u00e5r trassig alene \u2026 som med enhver odyss\u00e9 det er verdt \u00e5 legge ut p\u00e5, er det heltinnen og leseren finner underveis langt mer interessant enn vi noen gang kunne forventet<\/i>. \u2013 Entertainment Weekly<\/p>\n
Minneverdig.<\/i> \u2013 People<\/p>\n
Arnold skriver en sl\u00e5ende debut, med et dynamisk rollegalleri … Fortryllende<\/i>. — Kirkus.<\/p>\n
Tvers igjennom underholdende \u2026 Det er ingen mangel p\u00e5 humor i Mims betraktninger, ispedd \u00f8mme scener og noen hjertebankende overraskelser. Mims triumferende utvikling er absolutt verdt reisen.<\/i> \u2013 Publishers Weekly<\/p>\n
Arnold gir seg modig i kast med psykisk sykdom og fortvilelse, og seksuelle overgrep og seksuell identitet, uten noen gang \u00e5 miste taket i fortellingens store hjerte \u2026 For \u00e5 si det som en av medpassasjerene til Mim p\u00e5 bussen, har Mygglandet pepp \u2013 i fullt monn<\/i>. Booklist.<\/p>\n
En bok for unge voksne som tar deg med gjennom hele landet, med en hovedrolleinnehaver p\u00e5 vei for \u00e5 bes\u00f8ke moren som er innlagt p\u00e5 sykehus. Og kan vi snakke om det nydelige omslaget et \u00f8yeblikk? Du store min. Skaff meg en plakat, med en gang.<\/i> \u2013 The Huffington Post<\/p>\n
En spr\u00f8 reisefortelling \u2026 [Mims] stemme er noe helt for seg selv, og s\u00e5 sjener\u00f8s.<\/i> \u2013 The Horn Book<\/p>\n
Romandebutant David Arnold har i Mygglandet p\u00e5 nesten nifst vis fanget stemmen til en 16 \u00e5r gammel jente med skj\u00f8nnhet og stil \u2026 Arnolds prosa er lekker der han skreller bort hvert av Mims lag p\u00e5 den lange ferden hennes.<\/i> \u2013 BookPage<\/p>\n «Jeg er en samling av merkverdigheter, et sirkus av nevroner og elektroner, hjertet mitt er sirkusdirekt\u00f8ren, sjelen min er trapeskunstneren, og verden er mitt publikum. Det lyder rart fordi det er det, og det er det fordi jeg er rar». Etter at familien hennes plutselig g\u00e5r i oppl\u00f8sning, blir Mim Malone slept fra hjemmet sitt […]<\/p>\n","protected":false},"author":101011,"featured_media":6441,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-6440","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6440","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/101011"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6440"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6440\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6447,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6440\/revisions\/6447"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6441"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6440"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6440"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6440"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}