{"id":6508,"date":"2016-02-25T13:35:54","date_gmt":"2016-02-25T12:35:54","guid":{"rendered":"http:\/\/tinnbib.no\/?p=6508"},"modified":"2016-02-25T13:44:48","modified_gmt":"2016-02-25T12:44:48","slug":"ein-mot-alle-om-kristofer-uppdal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tinnbib.no\/?p=6508","title":{"rendered":"Ein mot Alle : om Kristofer Uppdal"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Boka \u201dKristofer Uppdal . alle mot ein\u201d<\/em> av Arild Bye kom ut i 2010. Biografien er tradisjonelt oppbygd\u00a0 p\u00e5 600 tettskrivne sider. Medan innvendingane mot Uppdals litteratur har vore eit noko utilgjengeleg spr\u00e5k, nyttar Bye eit lett og ledugt nynorsk, som gjer boka lettlesen.<\/p>\n

Boka er viktig b\u00e5de med omsyn til norsk litteratursoge, arbeidarr\u00f8rsle og nynorsk kultursoge. Ogs\u00e5 kona Bergljot Uppdal (f. Mathisen) er blitt vigd stor plass. Ho hadde sj\u00f8lv litter\u00e6re ambisjonar og rakk \u00e5 gje ut ein roman. Ho vart innlagt p\u00e5 Blakstad asyl i 1927 og d\u00f8ydde der av kreft 46 \u00e5r gamal. Ho er ein gl\u00f8ymd person i norsk litteratursoge og er ikkje ein gong nemnd i standardverket Norsk Kvinnelitteraturhistorie I-III fr\u00e5 1989-1991.<\/p>\n

Boka kjem inn p\u00e5 hans eige tilh\u00f8ve mellom bonde og rallar og tilh\u00f8ve til arbeiderr\u00f8rsla og kvinner. Ogs\u00e5 Uppdals sinnslidingar og tid p\u00e5 Gaustad asyl fr\u00e5 januar 1927 til september1929 blir grundig skildra.<\/p>\n

Uppdal var f\u00f8dd inn i bondestanden og m\u00e5tte tidleg ut for \u00e5 arbeide for f\u00f8da. Han arbeidde i fleire \u00e5r i industrisamfunn under oppbygging og kom tett inn p\u00e5 rallarane. Men han hadde som sv\u00e6rt ung sterke litter\u00e6re ambisjonar og fekk etterkvart gjeve ut fleire diktsamlingar. I samlinga \u201dVillfuglar\u201d, som vart gjeve ut da han held til p\u00e5 Rjukan, lyder siste verset i fyrste diktet s\u00e5leis: \/i dag er eg skald av guds naade \/ og feiseln og boren eg slengjer \/ og fingrar av arbeid kr\u00f8kte \/ vil leike paa harpestrengjer\/<\/em><\/p>\n

I samband med utgevinga av biografien og ikkje minst Jan Erik Volds 5 stemmer (bok med CD) har det vore diskusjon om poesien til Uppdal. Han er av mange sett p\u00e5 som den fyrste modernisten i norsk lyrikk, men grunna den arkaiske nynorsken med islett av dialektord har han ikkje n\u00e5dd heilt ut og f\u00e5tt den merksemda som mange meiner han fortener. N\u00e5r ein finles lyrikken hans er det til \u00e5 undre seg over at samtida tillot utgjeving av fleire av dikta med det til dels sterke og utvetydige erotiske innhaldet.<\/p>\n

Bye kjem og inn p\u00e5 Uppdals rolle i nynorskr\u00f8rsla. Han gjekk tidleg i ledtog med bl.a. Falkberget og Oskar Braaten, men p\u00e5 dette omr\u00e5det ogs\u00e5 var han ogs\u00e5 ekstrem og kom sj\u00f8lvsagt p\u00e5 kant med hovudfienden Riksm\u00e5lsforbundet; men ogs\u00e5 mange i nynorskr\u00f8rsla reagerte p\u00e5 utspela hans. Dette kompromisslause er noko som kjenneteikner Uppdal p\u00e5 mange felt.<\/p>\n

N\u00e5r livet til Uppdal blir omskrive s\u00e5 er det for underteikna sv\u00e6rt interessant \u00e5 lese om tida p\u00e5 Rjukan. Uppdal var p\u00e5 Rjukan fr\u00e5 1908 til 1910, det siste \u00e5ret som fagforeiningsmann for tunnelarbeidarane. Den tida han arbeidde p\u00e5 anlegga i Vestfjorddalen og andre samfunn under oppbygging har gjeve han stoff til romansyklusen \u201dDansen gjennom skuggeheimen\u201d. Dette tibandsverket gjev eit godt innblikk og tidsbilete i tilvere for rallaren p\u00e5 byrjinga av 1900-talet.<\/p>\n

Eg avsluttar med eit sitat fr\u00e5 Uppdals roman Kongen, bok nummer fire i verket \u201dDansen gjennom skuggeheimen\u201d. Hovudpersonen og ungguten T\u00f8rber Landsem er p\u00e5 veg inn i Vestfjorddalen med elva M\u00e5na og Gaustatoppen:<\/p>\n

\u201d\u2026Og midt etter dalen velter den breide og vassrike elva seg i rivande fart. Det er eit einaste langt kvitt kokande fosse-stryk. Ned mot elva er by-kvartal etter by-kvartal og uferdige gatur med tre-stuvar og steinblokkur fr\u00e5 dei eldgamle stein-skridur. P\u00e5 den andre sida ris jarn-skeletta av fabrikk-bygga. Det blir arbeidd all stad. Det er ei svart maurtuve av folk i arbeid.\u00a0<\/em>D\u00e5 stanar T\u00f8rber og stirer rett upp.
\n<\/em>Over fjellet ris ein veldig sn\u00f8kvit tind \u2013 som ei kjempepyramide. Sola har n\u00e5dd fram til bergkjempa. Det er ikkje sn\u00f8 lenger. Heile pyramida er glitrande sylv. Det skjelv i sylvet, og gong og annan drysser gull over det \u2013 som ein smil over eit andlet. Men det er ein iskald satan-smil\u2026\u201d<\/em><\/p>\n

<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Boka \u201dKristofer Uppdal . alle mot ein\u201d av Arild Bye kom ut i 2010. Biografien er tradisjonelt oppbygd\u00a0 p\u00e5 600 tettskrivne sider. Medan innvendingane mot Uppdals litteratur har vore eit noko utilgjengeleg spr\u00e5k, nyttar Bye eit lett og ledugt nynorsk, som gjer boka lettlesen. Boka er viktig b\u00e5de med omsyn til norsk litteratursoge, arbeidarr\u00f8rsle og […]<\/p>\n","protected":false},"author":101012,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-6508","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/101012"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6508"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6508\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6514,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6508\/revisions\/6514"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/tinnbib.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}